Visumproblemer...

Foto: Gro Saugerud. Ulver i Kolmrden

Det er bare 5 hele dager til jeg reiser til USA og Wolf Park! Reisenervene er p utsiden av kroppen og det er flyreisen som er marerittet. Det jeg trenger er en 100 % garanti for at flyreisen gr bra ? men det finnes vel ingen snne garantier?.

Jeg skjnner ikke at folk tar snne flyturer med stoisk ro! Daglig leser jeg p facebook at den ene og den andre skal hit og dit og gleeeeeder seg! Jeg gleder meg vilt til komme fram, men er det ingen andre der ute som har det som meg nr det gjelder fly????

En del praktiske ting gjenstr, men jeg tror jeg har passe kontroll n. Det store sprsmlet er faktisk visum?. Alle ? bortsett fra ambassaden ? sier jeg reiser til USA uten Visum. Jeg har ESTA innreisetillatelse. Jeg skal vre i WP som frivillig, betaler for mitt opphold, skal vre turist, p ferie, ikke jobbe og ikke studere. Og jeg skal hjem om en mned. S jeg skjnner ikke dette. Men jeg har n skt visum, men antagelig rekker de ikke behandle sknaden fr jeg reiser. S da m jeg reise p min ESTA tillatelse og hper p det beste. Kanskje jeg blir sendt i retur til Norge og s blir det hjemmeferie allikevel?..

Det er en merkelig erfaring jeg har med ambassaden i disse dager. Har kun mailkontakt med dem og all kontakt skjer via skjemaer. Tungvint system i grunnen?. Jeg har bedt om jeg kan f ringe, men det ser ut til vre umulig. Jeg hper der forbarmer seg over meg og gir meg et hastevisum. De er jo tross alt de som vet best her, men verken reiseselskapet, det jeg finner om visum p nettet eller Runar (en kollega som har vrt i Wolf Park mange ganger), mener at jeg trenger det? Jeg hper denne gangen at ?alle andre? har rett.

Wolf Park har riktignok gitt meg signaler om at det har vrt problemer for andre frivillige ? derfor anbefalte de meg sjekke med ambassaden. S det er gjort, men litt sent. Og det fr jeg ta p min kappe??. Hper alle krysser fingrene s jeg fr ordnet papirkaoset. Neste blogg hper jeg blir en glad-blogg med alle papirer inntakt , Xanor innabords og flynervene under kontroll!

Tannfellingen er over - og spkelsesalderen har begynt!



Kelsie er n 5 mnd og tannefellingen er over. Under tannfelling, fr de ofte drlig nde og bitebehovet ker. Kelsie har vrt veldig enkel hva biting angr. Av erfaring vet jeg at retrievere har en tendens til bite mye (valpebiting) og kan vre hardhente og voldsomme.Forklaringen er at de er apportrer og vil ?fylle munnen?. I sosiale situasjoner vil de gjerne bre, men sm valper er ikke s myke i munnen som de voksne. Men vi har jo en hund til, og hun har nok vrt Kelise sitt tyggebein. Men hun tler det og sier i fra hvis hun er for voldsom. Og s har hun ogs ftt sin egen plass i en sofaseng i stua som gjr at hun kan f litt pause fra valpen hvis hun trenger det.

Kelsie har kommet i spkelsesalderen. Litt har det med alder gjre og litt har det med mangelfull sosialisering. Kelsie rk jo korsbndet da hun var 12 uker og da gikk det 14 dager med helt ro. De neste ukene mtte vi vre forsiktige med alle fysiske utfordringer; bde turer og lek med andre hunder. Det har jo sin pris ? selv for en labrador. I forrige uke begynte hun plutselig ?boffe? og reise ragg hvis hun s andre hunder og mennesker p avstand. S da var det bare ?ta tyren ved hornene?.

P valpekurset hun har deltatt p, har hun ikke ftt leke med de andre valpen pga av skaden. Men n fikk korsbnd vre korsbnd. Det kan jo ikke ryke to ganger! S da var det tid for lek og moro med de andre valpene ? ogs for Kelsie sin del. S var det tur p hundehytta og mte med flere voksne hunder og hun fikk lpe ls (i langline) leke med de andre. S var det by-trening. To lange kter gjorde underverker.En stor forandring p noen f dager ble resultatet! Og jeg ble s glad for at det ikke sitter s langt inne. Men vi m opprettholde prosessen og jobbe videre mot mlet; en trygg og fin hund.

Vi har begynt p litt mer organisert trening. Hodet begynner og modnes litt og hun er mottakelig for velser som krever litt mer konsentrasjon og ro i kroppen. Dagens velse har vrt ?felles dekk? og hun ligger lenge nr jeg str p kort hold. Jeg kan g foran, bak og p siden av henne uten at hun flytter seg og hun er s tlmodig som man kan forvente av en 5 mnd. gammel valp.



Jeg er storfornyd med Kelsie ? bortsett fra det siste dgnet?. Hun har ftt diare med pflgende gasslekkasje s her brenner vi duftelys for harde livet. Hun faster akkurat n for roe magen. Og en labrador blir jo ikke akkurat lykkelig av at magen er tom. Men jeg blir heller ikke s lykkelig av at magen er tmt inne i stua ? s n er det snn det blir i dag.

Ny blogg kommer snart ? Kelsie opplever daglig nye ting som vi gjerne deler. Snart kommer en oppsummering av nyttige tips i forhold til valpetrening, men frem til da ? nyt vren og kos dere med de firebente!

Kelsie er blitt 5 mnd!

Kelsie er blitt 5 mnd. og alle hjrnetennene er n borte. N er det bare noen jeksler som gjenstr, s er er tannfellingen over. Hun har begynt vise interesse for bre mer i munnen og vi har derfor begynt med "bretrening" - dvs. en form for apport hvor hun bare gr og brer dummien i munnen uten tygge, filleriste eller leke med den. Hun brer gjerne bndet sitt, pinner og alt mulig hun finner. Men det er jo ikke lov - s derfor fr hun en "brejobb" i stedet. Det er nok ikke fullt s moro med det som er lov, men det gr fint korte strekker av gangen.

Jeg er fortsatt usikker p om korsbndet er rket, men jeg behandler henne som om det er riktig diagnose. Fra hun var 12 uker og flere uker fremover, ble hun frarvet mye sosial trening. Ingen lek med andre hunder, lite tur og mest ligge - stille - inne - hverdag. Det er jo ikke spesielt utviklende og dette var en strre bekymring for meg, enn korsbndskaden selv. Hun er en labrador - rundt i kantene p alle vis. Men ALLE hunder trenger jo sosialisering...

Spkelsesalderen har innhentet Kelsie. Hun liker ikke at andre hunder bjeffer, hun kan boffe litt p plutselige hundemter og vre litt forsiktig nr vi mter mennesker i rare situasjoner. "Rare situasjoner" i Kelsies yne er for eksempel en gjeng ungdommer som sitter inne i et buss-skur og tuller med en jo-jo, det kan vre noen som gr litt rart eller ting som avviker litt fra "normalen". S n fr korsbnd vre korsbnd og vi setter i gang med valpeslipp, mere hundelek og mye mere by-trening og annen miljtrening! Det er ingen bnn!

Kelsie er en selvstendig, liten frken. Tidlig s vi at hun gjerne ville eie ting hun fant (les: stjal) rundt i huset. Hvis hun fant noe som kunne bites p eller bres, s var ikke velviljen til levere det fra seg s veldig stor. Bytte med noe annet eller en godbit, gr bra. Men det blir fort litt kaos hvis vi ikke har noe for hnden. Det er tydelig at det sitter litt langt inne hos henne det "eie" tingene sine. Hun viser aldri aggresjon, men stikker gjerne unna - innimellom bord og stoler og alle steder som er akkurat passe for henne - og ikke for oss....

Jeg skulle i et mte for et par dager siden og skulle "bare" lufte hundene p en avsidesliggende parkeringsplass. Langlinen l i bunnen av all bagasjen, s jeg slapp bare Kelsie helt ls. Innkallingen fungerer jo ganske bra, s jeg tenkte ikke s veldig mye over manglende langline. Det burde jeg ha gjort.... Parkeringen l i tilknytningen til en dyrepark og hun fant selvflgelig en kokosntt av alle ting. Og gjett hvem som for avgrde med ntta... Og dermed ble jeg en helt vanlig, ordinr, gjennomsnittelig hundeeier. For til meg hadde hun ikke tenkt komme. Og det var 10 minutter til mtet skulle starte. Hun lp rundt p et par meters hold. Opp i snkanter, forhandlinger var nyttelst og livet var en lek. S der sto vi da. Kelsie med ei kokosntt. Og jeg uten hund.

Men man kan jo ikke bytte brdsmuler mot diamanter, s dermed mtte jeg p jakt etter kokosnttene. Alts - jeg mtte ogs finne meg ei kokosntt. Heldigvis for meg, var det et lager av ntter som var kastet for vinteren. S da var det bare sette i gang med leke med kokosntta mi og gjre den ti ganger mer interessant enn den hun selv hadde. Heldigvis er hunder (valper) ganske lettlurte og hun ble fort overbevist om at min kokosntt var finere enn hennes, s dermed ble situasjonen reddet.

Dagen etter var det bare pakke sekken og dra til skogs. noen venner av meg skulle trene felt, s jeg s mitt snitt til trene avlevering! Vi la gjenstander ute i feltet og allierte oss med langline, godbiter, to tennisballer, tlmodighet og optimisme. Hun var ikke veldig interessert i gjenstandene, s vi la ut en ball. Og den ville hun gjerne ha. Det var ikke sket i seg selv som var s viktig, men leveringen av det hun fant. Jeg skal si langlinen kom til sin rett, for hun var ikke det spor mer velvillig til levere fra seg ballen enn kokosntta. Men n var jeg forberedt og byttet likt mot likt. I det hun kom med ballen, fikk hun en ny. Og snn holdt vi p til hun forsto spillet.

Treningen ble avsluttet bra, men det er en vei g. Vrdagen i skogen ble litt alvor, men mest en fest, for hundevennene var p plass og lyder og lukter forandrer seg hver dag. Vi fikk ogs trent p vre bundet til et tre og vente. Og det gikk veldig bra!



Kelsie ligger og snorker og sover etter kveldens tur. Hun vil gjerne jage blader som fyker i vindvret, men det er ikke lov. Vi har trent g pent i bnd hele turen og vi har trent p hundemter og mte med mennesker. Det er ikke rart hun er sliten. I morgen er det en bytur som er planen. S da hper vi p opphold og sol, mange utfordringer og s fr vi la hodet f hvile med en kosetur i skogen etterp. Valpekurs i morgen kveld fr vre prikken over i `en med valpeslipp og lek og trening som skal forberede henne p voksenlivet.




S som s med trening :-(

Kelsie er snart 5 mnd.


Korsbndskaden til Kelsie ser ikke ut til plage henne nevneverdig. Jeg regulerer den fysiske mosjonen slik at benet ikke overbelastes og det er n utfordrende finne den rette balansen. Balansen mellom hva hun klarer fysisk og hva hun trenger mentalt. Hun gr n p Dr. Baddekys fiskeolje, glukosamin og grnn leppemusling. Dette i tillegg til valpefret vi bruker. I tillegg har vi ftt tilsendt DAP som et halsebnd - hvis hun skulle trenge hjelp med finne roen.

Halsebndet har vi ikke brukt enda. Hun er en rolig og grei valp s lenge hun fr det hun trenger. Hun og Bess har funnet roen, hun valpebiter veldig lite, tannfellingen er i full gang, hun gr p valpekurs (dvs. Jarle er med p alle valpekurskveldene jeg avholder - og trener henne i vre rolig, bli hndtert, g pent i bnd, komme p innkalling og alle andre velser som inngr i kursene vre). Det eneste hun ikke kan vre med p er valpeslipp. Vi sparer den sosiale delen til omgang med voksne hunder som har litt annen kroppsbeherskelse enn de sm valpene....

Vren byr p nye muligheter i skog og mark og i gr hadde vi vr frste vrtur med grilling og kos p skauen. 6 hunder fikk vre hunder - og vi 4 tobente, fikk kost oss i vrsola og ladet batteriene. dagens opptur for hundene var nok grillingen. Selv om det viste seg at grillingen egentlig bare var en nedtur for hundene.... ALLE de gode plsene og luktene - og ikke n plse ble tildelt de hpefulle p 4....

Men skuffelsen varte ikke lenge. De fikk jo lov til leke, vre sammen og nyte nye lukter. Kelsie har en god evne til slappe av og da jeg lot benet f litt hviletid og hun mtte ligge litt for seg selv i bnd, s var det uten et pip. Hun la seg bare ned p gresset og koste seg i sola.

Bess er p starten av lpetiden og Vinni satt p sjarmrknappen. han er ett r - hun snart tte - s hun var ikke akkurat imponert over kurtiseringen.....

Det kommer til bli mange flere turer i skogen fremover! Og s m vi ta fatt p mer konkret treing igjen. Men Kelsie er en enkel valp. Hun er rolig inne, uredd, grei med folk og fe - det er ingenting klage p egentlig. S neste tur m bli litt mer utfordrende i byen. G pent i bnd m skjerpes inn og en by-dag kan gjre underverker p en litt nedprioritert velse....


Vinni rekker tunge og synes kanskje at vi to-bente er noen raringer........?

Kelsie vokser og vokser....

Kelsie er noks nyaktig 4 mnd. og hun vokser i kropp og sinn. Etter to mneder med intens langlinetrening, begynner vi komme nrmere ml hva "avstandslydighet" angr. I psken har vi latt langlinen ligge igjen hjemme under turer i fjellet. Lite folk og forstyrrelser har gjort sitt til at jeg har "gamblet" litt og latt Kelsie bevege seg uten lina p slep.

Langline er en stor fordel og det er i grunnen idioti ta den av allerede n. For min egen del kan jeg slappe helt av og vite at jeg har 100 % kontroll p alle situasjoner. Og det smitter selvflgelig over p hunden. For et par, tre uker siden, glemte jeg linen da jeg skule lufte. Og den gang gikk jeg p litt mer folksomme turomrder. Jeg vil jo helst ikke at mine hunder skal vre til bry for noen andre og kjente det ble veldig mye kav hver gang vi mtte p folk. Jeg ble stressa, valpen ble stressa og ikke minst - de vi mtte lurte jo p om jeg hadde en blanding av krokodille og gud-veit-hva - snn som jeg bar meg. Det var litt vanskeligere g med senket skuldre da jeg mtte rett og slett erklre hundeholdet mitt ute av kontroll - men desto lettere g med senket hode....

Men jeg valgte allikevel g uten line p mine sm psketurer. Vi mtte ingen, s jeg fikk jo ikke testet ut om det var noe mer kontroll spore. Men i rolige omgivelser fungerer alt perfekt. S det er jo en start.

Mange har sendt meg meldinger med sprsml om hvordan det gr med Kelsie. Og det er korsbndskaden som er i fokus. Jeg m nok bare innse at korsbndet er rket. Men hun fungerer faktisk veldig bra snn som det er n. Uansett har vi som er involert i alle beslutninger, blitt enige om vente til hun er mye, mye eldre fr vi tenker p operasjon. Det ser ikke ut som har det minste vondt og jeg har sakte med sikkert begynt trene henne igjen. Jeg holder fokus p "blivende frerhund" og legger lista deretter. Hun har ftt mye mindre trening enn noen av mine tidligere hunder, men det ser ut som hun takler det veldig bra!

Vi har akkurat kommet hjem fra noen dager p fjellet og hun oppfrer seg eksemplarisk. En rolig og balansert valp som takler alle miljskifter med stoisk ro. Til og med, en litt i overkant grinete og eiersyk Border Collie, manipulerer hun med full styrke. Det er akurat som hun skjnner at "tomme tnner rumler mest" og at det ikke er s mye bry seg om.

Begge hundene ligger rett ut og sover og slapper av etter noen intense dager i fjellet. Vi er tilbake p grden og en ny uke p jobb. Neste uke er det Drammen, valpekurs og bytrening som str p dagsorden. Men frem til da fr vi kose oss blant folk og dyr i 1000 meters hyde og nyte pskesola som fortsatt skal skinne mange dager til!




Dramatiske uker for Kelsie!



Forrige blogg: "Bekymring for Kelsie" flges n opp med denne. Vi m tre uker bakover i tid. Jeg dro p jobb til Danmark torsdag morgen og Kelsie skulle passes av min beste venninne de frste dagene, fr Jarle tok henne over igjen. Det tok kun en dag fr Hanne sendte bekymringsmelding. Kelsie dro litt p bakbenet og haltet. Fredag ble det veterinrbesk - og mistanken om et rket korsbnd ble sdd. Smertestillende og betennelsesdempende middel (Metakam) ble gitt og hun mtte holdes i ro. Akkurat som det er enkelt med en valp p 12 uker.....

Da jeg kom hjem p sndag kveld, m jeg si hjertet sank rett ned i magen. Hun tro ikke p benet i det hele tatt og hyre bakben "hang" fra kneleddet. Jeg har holdt p med hund i 30 r og har sett og opplevd mye - og jeg ble helt snderknust. Mistanke om korsbndskade? For meg var det ikke mistanke - det var et faktum snn som det s ut for meg der og da.

Jeg ringte ned til Veiviseren p mandag med en nedslende beskjed om at jeg var redd at korsbndet var rket. Da var det bare f bestilt time p NVH (Norges Veterinrhyskole) og holde henne i ro og p smertestillende frem til torsdag.

Torsdag bar det inn til Oslo og etter en underskelse og rntgen, ble det konstantert det jeg fryktet, korsbndet var rket. Jeg m rlig innrmme at jeg grt min modige trer. For framtiden for Kelsie ble jo bekmrk! Ingen (verken NVH, Veiviseren eller jeg) har hrt om valper p 12 uker som ryker korsbndet. Og den frste skulle alts vre Kelsie? Ingenting kan forklare hvordan skaden har oppsttt. Hanne har passet p henne som en smed og ingenting kan forklare hva som har skjedd. Jeg ringte rett ned til Veiviseren og fortalte nedslende nytt - og heldigvis var det bare stttende ord f. Det lettet jo litt p situasjonen.



Jeg hadde jo virkelig ambisjoner om lage verdens beste utgangspunkt for en blivende frerhund og vi hadde jobbet noks mye allerede. Hun var jo et naturtalent og jeg m innrmme at jeg ble skuffet og lei med p alles vegne. For Niel var ganske klar i sin beskjed; med et rket korsbnd var hennes framtid som frerhund over. Et lite lys var at hun kanskje kunne g som avlshund - men det var kun et vagt "kanskje"....

NVH hadde en dyster diagnose og en dyster spdom. Det sto mellom operasjon til 15 000 - 25 000 eller avlivning. Det kunne ikke bli mer dramatisk for Kelsie sin del. Men hvem er det som avliver en valp p 12 uker da??? Selv om hun ikke er min og jeg bare har hatt henne i 4 uker...... Tankene kvernet og det hele var bare trist!



Kelsie ble holdt i ro i et par uker, mens vi fikk sett an situasjonen. Jeg reiste til fjells p jobb og hadde hundene med meg. Jeg hadde en ukes tenketid og i lpet av den uken ble hun frst bedre og s haltet hun plutselig litt anderledes igjen. Niel ringte som avtalt fredag - en uke etter at vi hadde vrt p NVH. Jeg sto i gaupegrden og hadde en veterinrjobb med gaupene, s det var ikke tid for prat. I mellomtiden tok jeg en prat med veterinren jeg jobbet sammen med - en gammel og god ringrev. En fantastisk mann med et varmt hjerte. Jeg ba om rd - og hans tale var klar. Ikke operer henne. Det vil si; avliv henne.

Jeg fikk snakket med Niel og med tanke p at hennes fremtid i Veiviserens tjeneste var mer eller mindre over, kunne det ikke forsvares bruke en s stor sum p operasjon. Og n vil jeg tro at stemingen lett kan koke blant alle som er glad i dyr.... S for roe gemyttene fr det tar helt av, skal jeg gi dere noen argumenter for og i mot:

  • "Ingen" har erfaring med operasjon av en 12 uker gammel valp og ingen kan derfor gi en prognose som er optimistisk for framtiden
  • en korsbndoperasjon kan utfres p to mter. Den ene er kutte vekstsonen og dermes f en ny vinkel p kneet. Den andre er sett inn nytt korsbnd.
  • Et nytt korsbnd er ikke fleksibelt og vokser ikke med hunden. Derfor vil det antageligvis ryke og nye tusenlapper flyr inn i en eller flere operasjoner.
  • kutte en vekstsone, gir usikker prognose med tanke p at benet kan vokse feil og dermed skape et annet - og kanskje strre problem - enn det utgansgpunktet var
  • Det er smertefullt - mer smertefullt enn g med et drlig kne
  • Det er minst 6 uker helt i ro - mest i bur - etter operasjon
  • Hun mister verdifull sosialiseringstid
  • Med usikker prognose, kan hun ende opp som en hund som "bare" kan bli familiehund. Det betyr at hun kanskje m leve et passivt liv - og ikke kunne delta i et litt over gjennomsnittelig hundeliv som jeg forsker tilby mine hunder.
  • Hun er ikke forsikret - s det er et konomisk perspektiv p det hele. Om man vil eller ikke.


Blir trtt av snne turer og pkjenninger.....

Jeg har hatt en fantastisk dialog hele veien med Veiviseren, Niel og Reidun. Ingen nsket avlive Kelsie og jeg fikk derfor et tilbud - et kompromiss: Jeg kunne betale halve operasjonen og Veiviseren resten. Dersom hun kunne brukes som avlshund en gang i fremtiden, ville jeg f igjen pengene jeg hadde lagt i operasjonen. Hvis hun ikke skulle brukes, ville hun overfres til meg og koste meg en halv operasjon. Jeg sa jeg skulle tenke litt p det og gikk runde p runde med meg selv.

Mange har engasjert seg - og jeg er kjempeglad for telefoner, sms og facebookmeldinger som har strmmet p. Mange har gode erfaringer med korsbndoperasjon - og noen har drlige. Jeg har ftt klare og gode rd - og mange lykkensker! Men til syvende og sist ender jo avgjrelsen hos meg - og hos Veiviseren.

Kelsie ble bedre og bedre og det holde henne i ro ble en utfordring! Hun er n 15 uker og for noen dager siden tror jeg hele den lille kroppen holdt p eksplodere av energi. Det ble mye restriksjoner og jeg tror hun er overbevist om at hun ikke lenger heter "Kelsie", men "Nei"...... Hun lp over stuegulvet i stedet for g. Endevendte teppet i buret, spiste litt sko, tygget som en liten Piraja p Bess og yenen lyste av "faenskap og ubrukt energi". Og jeg som var skjemt bort me ha en rolig og grei valp......

Jeg hadde avtalt mte med Niel og Reidun p Veiviseren fredag denne uken. Jeg ville at de skulle se henne og at vi i fellesskap kunne komme frem til en avgjrelse. S p mandag, mtte hun bare komme seg p en normal tur. Og gjett om hun var glad! Tirsdag nt vi solen rundt blet i skogen og hun fikk g ls og kose seg. Prisen betale, var en liten stund med litt mer halting p kvelden, men gevinsten var en lykkelig valp som sov og slappet av og drmte om plselukt, knitring av bl og sol som varmet pelsen. Onsdag og torsdag ble en kortere tur i langline, men det verste "gset" var ute av kroppen.

Som en siste forberedelse til mtet i dag (fredag), ringte jeg til Drammen Dyreklinikk som jeg har enormt stor tiltro og tillit til. Jeg pratet med Anna - en dyrepleier som har jobbet i en mannsalder og har et hav av erfaring. Og jeg har stor tillit til henne og fikk akkurat det perspektivet jeg trengte for kunne ta en beslutning! Tusen takk, Anna! Din hjelp var verdt sin vekt i gull! Det viste seg at Niel ogs hadde tatt kontakt med andre veterinrer vi endte opp med akkurat samme lsning og konklusjon:

  • Vi lar operasjon vente pga at hun er mye bedre og at hun er s liten, veksten kan forstyrres og sosialiseringen kan bli skadelidende
  • Det finnes ingen erfaring som tilsier at det er en god prognose operere n
  • Det finnes mange erfaringer som tilsier at det er gode prognoser operere en hund som er eldre enn det Kelsie er n.
  • Det finnes ogs erfarnger som tilsier at det vente for lenge med en korsbndskade, kan fre til forkalkninger. Men den risken tar vi.
  • Vi skal la tiden g og fortlpende vurdere hennes tilstand
  • Vi er enige om at hun ikke skal g rundt ha vondt! (det har hun ikke pr. i dag)
  • Hun skal f Omega 3, grnnleppemusling, glucosamin, svmmetrening og massasje
  • Vi skal forske D.A.P for hjelpe henne slappe av litt hvis energien tar litt overhnd
  • Hun skal trenes moderat - men vi opprettholder treninsplan mot en super avlshund!
  • Og blir hun veldig, veldig bra i kropp og sinn - har det pnet seg en mulighet for brukes i avl. Men det fr tiden vise.

Jeg reiste hjem fra mtet med optimisme. Og jeg m bare fr skryte av god dialog og sttte fra Veiviseren! Det er ingen hunder som avlives med lett hjerte og avlivning er pr. i dag ikke et alternativ s lenge hunden ikke lider. Akkurat n lider hun ikke i alle fall! Hun ligger ved bena mine og sover etter en liten klikker-kt med dekk-trening. Hun synes det er kjempegy med shaping og tilbyr atferder som bare det. Og nr hodet er slitent, er kroppen fornyd!

Jeg har tatt med den frihet betvile diagnosen. Jeg er ikke sikker p at det er et korsbnd som er problemet - og langt i fra sikker p at begge korsbndene er rket hvis det visere seg at jeg har feil. Men noe skaper haltheten, s det er ikke sikkert at en annen diagnose er noe bedre. Men med alle disse usikkerhetsmomentene, s m tiden bare g litt. For er det noe som er sikkert, s er det vanskelig sp om framtiden......

Vi reiser til fjells snart og har en lang jobbeperiode foran oss. Det er vel riktignok bare jeg som jobber, men hundene er jo med og lever livets glade dager i fjellet. Jeg hper dere som leser bloggen, respekterer avgjrelsen som er tatt og ikke angriper oss bakfra med sterk kritikk og med tanke om at dere har en bedre forstelse av situasjonen enn det vi har selv.... Vi har bare gode hensikter og intensjoner og dyrevelferden gr foran alt. Hun skal f alle mulige sjanser og vi krysser alt vi har for at hun skal bli bra. N lar vi tiden g og forhpentligvis vil det vise seg at TID er det vi trenger for at historien skal ende godt!




La ulven leve!


Med en liten ulvevalp i armene..... (2009)

Jeg har blitt utfordret til si noe om ulver og dens plass i vr fauna. "Vr s snill - si noe" var bnnen; og jeg kan jo ikke feige ut og ikke mene noe i den sammenheng.

I disse dager foregr en WWF-workshop i Troms med ml om redusere konfliktnivet mellom isbjrn og mennesker. Kanskje det samme br arrangers for alle vre rovdyr? Mennesker og dyr deler jo plass p denne planeten - og vi har kun den plassen vi har tilgjengelig og p deling. Mange utfordringer star i k og det er mange grunner til dette. For isbjrnens del er det blant annet den globale oppvarmingen som skaper blger - i ordets rette forstand.

Sitat: Fordi havisen forsvinner i mye strre grad enn fr, er det forventet at isbjrnen vil oppholde seg i lengre tid p land. Der vil isbjrnen ha mindre tilgang p mat og i tillegg bli utsatt for forstyrrelser fra den kende menneskelige aktiviteten i de arktiske kystomrdene. Nr bde flere mennesker og flere isbjrner vil bruke de samme kystomrdene, kan det fre til flere konflikter.Det samme kan man vel si om de andre rovdyrene vre. Vi bruker de samme omrdene og konkurrerer i stor grad om den samme maten.

I 2010 reiste jeg til Afrika og jobbet med et lveprosjekt der. I lpet av de 30 siste rene har populasjonen lver sunket med 90 % i Afrika. Sjefen for prosjektet, David Youldon, sa: "Det er ikke viktig hvor mange lver som finnes i Afrika i dag, problemet er at bestanden synker s raskt". Og min jobb som frivillig i prosjektet var vre med p bevaring, opplysningsarbeid og tilrettelegging for at innfdte og lver, elefanter og andre dyr kunne leve sammen i samme omrde.

Mitt engasjement er ogs forrsaket av at jeg til daglig jobber med ulv og gaupe. Jeg er inne hos dyrene s og si daglig og har med turister inn i dyrehegnet. Mange frykter ulven, men med ulvens naturlige skyhet til mennesket, er det ikke ndvendig frykte dette myteomspunnende dyret slik mange gjr i dag.



Nr ulv angriper andre dyr - eller i verste fall mennesker - er det naturlig at dette skaper sterke reaksjoner. Men dette kan ikke st som det eneste argumentet i diskusjonen om ulven (og andre rovdyr) skal vre en del av vr fauna. I Norge er det ikke registrert at ulv har drept mennesker - selv med en mye strre ulvepopulasjon i tidligere tider.

Enkelte vil hevde at ulven ikke er en truet art. Sverige slr fast at ulvebestanden I Skandinavia m dobles, Bernkonvensjonen mener at bestanden ulv og bjrn m kes og OECD sier at norske rovdyrbestander er for sm til vre levedyktige. Og fortsatt mener enkelte av vre politikere at rovdyrbestanden m kuttes enda mer! En kan sprre seg hvor de fr ideene fra... Samtidig viser det seg at rundt 80% av Norges befolkning er pro ulv i vr natur.

Sitat fra WWF / Rasmus Hansen : Internasjonale avtaler er avgjrende for sikre at hvert land ikke gjr som de vil, men forholder seg til felles overordnede ml. Hvis norske politikere utrydder ulven i Norge, s m vel svenskene og russerne f lov til gjre det samme? En slik miljpolitikk er totalt meningsls. Norsk og internasjonal miljpolitikk bygger p to premisser: stanse utryddelsen av arter og at hvert land m ta ansvar for sin natur. Ulv har alltid vrt en del av norsk natur. Opprinnelig var ulven et av verdens mest utbredte pattedyr, men den er n utryddet fra store omrder.

En del argumenter gjentas og ser ut til ha sterk effekt. Kanskje fordi brutale bilder av dde sau og hunder og skremmende historier setter i gang flelser og sympati for de som blir rammet. Hvis man ser p de faktiske tallene der ulv forrsaker skade p husdyr, er ikke ulven den store synderen. Sitat WWF: Erstatningsutbetalingene i fjor viser at under 5 prosent av sauene er antatt tatt av ulv. Med cirka 30 norske ulver er det neppe den som truer Norges tradisjonelle husdyrnring



La meg da fremstille dette med trre tall og fakta. Det slippes rundt 2 millioner sau p utmarksbeite (jeg vil ta for meg tall fra 2007) og omtrent 140 000 lam og sau gr tapt p beite hvert r. 40 000 antas tatt av rovdyr og det ble utbetalt erstatning for 31 515 sau og lam som var tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt; noe som tilsvarer 6,5 prosent.

Tapsfordelingen p de forskjellige rovdyrene er for 2008:

  • Bjrn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
  • Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
  • Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
  • Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
  • Kongern: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet

En kan stille seg sprsmlet; hvorfor det s lett for rovdyr ta sau? Hovedproblemet etter mitt hode flgende:

  • Det slippes dyr p utmarksbeite uten daglig tilsyn
  • Sau har blitt avlet med strengt konomiske intensjoner og har mistet sin naturlige evne til forsvare seg selv og sine lam. Dermed blir sauene lett bytte for et rovdyr p jakt etter mat.


  • Gjennom mange r har det vrt satset mer p erstatninger enn p forebyggende tiltak.

Tiltak som kan nevnes - for vre litt konkret i debatten - er feks:

  • flytting av sau
  • avkorting av beiteperioden i utmark
  • rovdyrsikker inngjerding
  • gjeting, bruk av vokterhund
  • felling av problemindivider av rovdyr med mer.

Det som overrasker meg i debatten rundt rovdyr, er at lite folkuseres p de 100 000 andre sauene som gr tapt. Hva med dem? Disse hrer vi sjelden om. Det ingen som str p forsiden av VG og grter over dem! Og i mine mange r i dyrevernet, var det ogs f bnder som hastet ut for sjekke varsling om dde sau som l i skogen. Er ikke sykdommer, dd forrsaket av giftige planter, ryggvelt, drukninger, pkjrsler og ulykker like tragisk for en dyreeier som et rovdyrtatt indvid?



Ingen kan overbevise meg om at en bastand p rundt 30 ulv er det som truer husdyrnringa!

Den skandinaviske ulvestammen har n vokst til drye 250 dyr, men er fortsatt vurdert som kritisk truet i Norge og sterkt truet i Sverige. Jeg vil derfor fokusere p andre sider av saken. Hund / ulv konflikt ser ut til vre et nytt fenomen. Eller i alle fall et aktuelt problem. Man kan jo stille seg sprsmlet; er det ulven som oppsker hunder eller er de thunder som oppsker ulven? I de fleste konflikter mellom hund / ulv er det ofte vidtgende jakthunder som er hyppigst representert. Det forekommer tilfeller der hunder blir tatt - eller forskt tatt - da de str I bnd, men dette er heller sjeldent.

Ulv har en enorm tilpasningevne og kan tilpasse seg leve I et menneskedominert milj. I dag anses det som en naturlig atferd at ulv krysser vei og befinner seg nr bo-omrder. Ulver vil allikevel vise avbyende atferd overfor mennesker p en avstand av ca 50 - 450 meter. Ulver som ikke viser dette, anses som habituerte og kan selvflgelig utgjre en fare for menneskers sikkerhet.

Med en srbar og liten bestand, finnes det liten mulighet til luke ut "problemdyr". Vi burde paradoksalt nok og strengt talt ha en s stor bestand at slike dyr kan tas ut. Det har vist seg p den Skandinaviske ulvestammen at knallskudd har hatt god effekt og kan vre et godt alternativ til jakt.

Et annet fokus nr det gjelder forvalting av ulv, er de gangene ulver skytes ut legalt eller illegalt. For kunne forvalte vr ulvestamme p en sunn og brekraftig mate, m vi ha kontroll p de dyrene som eventuelt m skytes ut av ulike rsaker. Dersom lederdyret (avlshannen eller avlstispen) skytes ut, vil det kunne gi konsekvenser som skaper strre problemer enn det dyret gjorde i utgangspunktet. Flokken kan lett fordele seg i mindre enheter og skape nye revir. Dette skjedde blant annet med Kongsvinger / rjeng flokken. Etter at lederhannen forsvant, ble reviret delt i tre mindre enheter. Dette vil fre til kt ulvetetthet lokalt - noe som sikkert ikke var hensikten ved uttaket.




Et interessant bilde gis ved Yellowstone nasjonalpark der gjeninnfringen av ulv etter 70 r uten dette rovdyret (som srlig jager wapitier), utlste en hel rekke forandringer som ogs gjenoppretter nasjonalparkens levesteder.

Yellowstone uten ulv 1926-1995:

Wapitier t for mye av den pil-, poppel- og buskveksten som hindrer erosjon langs vannlpene.Fuglene mistet reirplasser. Levesteder for fisk og andre vannlevende arter ble borte fordi vannlpene ble bredere, grunnere og uten planter som gir skygge p bredden og dermed ogs varmere.

Osp: Trrne i dalene nord i parken, der wapitier overvintrer, ndde sjelden sin maksimale hyde fordi hjorten t nesten alle de nye skuddene.

Prrieulven ble tmer allrike. Selv om de ofte tar wapitikalver, fanger de frst og fremst mindre pattedyr som jordekorn og markmus, noe som begrenset maten for rev grevling og rovfugl.

Yellowstone med ulv 1995 - n:

Wapiti Bestanden har blitt halvert. Flere harde vintrer i strekk like etter gjeninnfringen av ulvene samt trke har bidratt til ned- gangen. En sunn frykt for ulvene hindrer ogs wapitiene i bli hengende ved vannlp, der det kan vre vanskeligere unnslippe et angrep.

Osp: Langt frre nye skudd blir spist av wapitier. De nye lundene har noen steder ndd 3 - 4,5 meters hyde.

Prrieulv: Ulveangrep har redusert antallet. De frre prrieulvene kan ha vrt medvirkende til gaffelbukkenes gjenoppblomstring i nasjonalparken.

Pil,poppel og andre planter har begynt stabilisere bredden p vannlpene og gjenskape de naturlige lpene. Greiner som henger utover, skygger igjen for vannet og tiltrekker seg fugler.

Bever: Antallet kolonier nord i Yellowstone har steget fra 1 til 12 n nr noen vannlpsbredder har vokst til srlig med pil (en viktig nringskilde for bever). Beverdemningene skaper smsjer og sump der det kan leve fisk, padder, fugl og smpattedyr ? og mange insekter som de kan leve av.

tsler: Ulven dekker ikke til byttet sitt, og det har frt til at matforsyningen har kt for tseletere som f.eks. hvithodet havrn, kongern, prrieulv, ravn, skjrer og bjrn.

Det er dette perspektivet som er viktig i diskusjoene! Hvilke rolle spiller rovdyr for vrt kosystem? I Norge har vi for stor elgbestand som frer til nedbeiting av trr. Nr trrne forsvinner, vil ogs enkelte fuglearter forsvinne. Hva med fltten som mange frykter? Fltten lever p hjortedyr, og ved et stort antall hjortedyr, vil fltten formere seg. Ved lite nedbeiting av vegetasjon, vil ogs fltten f gode vekstvilkr. Men p den annen side; Om lag 50 arter dr ut hver dag, iflge FNs anslag. Men igjen: Hvem vil savne fltten, om den forsvant? Og nr det er sagt; hvem vet, kanskje vi fr noe mye verre i stedet om fltten dr ut?

Og eksemplene er mange, mange fler - og skrekkinngytende!

Vi trenger en balansert natur og en forstelse og motivasjon til at alle m f ha sin plass. Det er p tide at noen snakker rovdyras sak og derfor hever jeg rsten. Vi str overfor den sjette utryddingsblgen. Den er en realitet, det er ingen uenighet blant forskerne om det. Arter forsvinner i en takt som er mye raskere enn normal evolusjon. Det er heller ingen uenighet om at artstapet er menneskeskapt. N m vi ta ansvar! Og diskusjonen og fokus m endres! Vi m legge strre vekt p bevaring og forebyggende tiltak istedet for redusering og fjerning.

Jeg forstr problemene - jeg forstr bare ikke lsningene som praktiseres i dag. Og denne bloggen ble fdt via en bnn p facebook. "Vr s snill - si noe". S n er det sagt; Vern om vr natur. Vern om vre rovdyr!




Wolf Park! Avreise bestemt!



Endelig har jeg ftt bestilt flyreise. Etter ha lett p nettet p restplasser og Expedia, tok jeg en enklere vei. Jeg ringte til Bennett Ferie i Drammen og ba om litt hjelp. Reiserutene jeg selv hadde funnet var lange som et vondt r! Og jeg ble egentlig ikke verken klokere eller roligere av fle det hele uoversiktelig. "Alle" sier at jeg m bestille p nettet. Men jeg synes ikke det er s enkelt, jeg. S da gjorde jeg det p min mte. Kanskje ikke den beste eller billigste - men for meg hjalp det p alle vis!

P Bennett fikk jeg kjempegod hjelp og gode rd. Jeg fortalte om flyskrekken jeg lider av, og fikk som rd bruke SAS, mellomlande p Arlanda / Stockholm og fly direkte videre til Chicago. Derfra er det 2 timer til Lafayette / Indiana og det var gode reise - og ankomsttider. S n kan jeg puste lettet ut. For litt under 7000.- kommer jeg meg tur/retur til USA, vindusplass og kun ett sete ved siden av meg. S da kan jeg sove godt gjennom turen ved hjelp av litt kjemiske virkemidler :-)

N er det den Amerekinske Ambassade i Oslo som gjelder for hre om Visum. Det har visst vrt litt problemer med Visum for de som skal jobbe i WP. S n m jeg sjekke hvordan mitt opphold pvirker innreisemulighetene. Jeg er der som frivillig, som en "lrling" og litt som "media". Jeg skal ta en telefon for sjekke og krysser fingrene for at ikke papirer skal hindre reisen.

Bildene er sakset fra Wolf Park sin hjemmeside: www.wolfpark.org

En telefon var ikke nok. Jeg m sende mail for f svar p det jeg lurer p. Puh! Skal ikke vre lett, men mail er i alle fall sendt til oslovisa@state.gov. S da fr jeg hpe de er raske til svare s jeg fr bestilt billetten og senke skuldrene.

Det kiler s siiiiinsykt i magen! En hy prosentandel gleder seg, en litt mindre gruer seg..... Kan ikke en eller annen sponse meg et flyskrekk-kurs da? Veslemy har allerede tipset om rdvin. Men her m nok sterkere lut til. Xanor funket veldig bra sist - s de blir nok mine flgesvenner denne gangen ogs.... 78 dager igjen! Jeg gleder meg til det som venter!




Bekymring for Kelsie




Denne bloggen tenkte jeg skulle handle om Kelsie`s rampealder. Hun er fdt 23.11.2012 og det betyr at hun er 3 mnd. Det er den aldersgruppen som valper fr eierne til f et desperat behov for kurs - og det er kanskje ikke s rart.. N er det bare utstyre seg med god hrsel ( hre etter kjever som tygger p "noe") og yne i nakken. Kelsie har s smtt begynt spise p sko (og tepper) og evakuering er i full gang. N er det om gjre huske sette skoene bak grinda og selv ta konsekvensen hvis det glemmes.
P frvertsamlingen fikk vi klar beskjed om at det var kun veterinrutgifter som ble dekket. Ikke en oppspist sofa og alt det som flger valpetiden. Og det kan jeg forst - det ville bli bra dyrt for frerhundskolen dersom de skulle dekke det som 90 valper fortrer gjennom valpetiden....
Det bi renslig krever litt oppflging, men det gr veldig bra. Etter et par - tre dager med Metcam, ble det en stor forskjell p tissing inne. Jeg var optimist et par dager, men s; skikkelig nedtur igjen. Tlmodighet, tlmodighet, tlmodighet....Hrer sildring - ingen varsel. Men n ser det ut til endre seg. Det er kun noen f ganger uhellet er ute (inne), s n tror jeg Kelsie begynner nrme seg forstelsen for hva det vil si tisse UTE
Vi jobber hardt med ordet "g ut" (av kjkkenet). Denne skal vi nok slite en del med.... Kjkkenet er jo forgrden til himmelriket! Masse smuler og gode lukter som er et Eldorado for en liten labbis! Men etter mange (MANGE!) repetisjoner, begynner hun forst hva "g ut" betyr. Akkurat n betyr det: g frst inn, brsnu, lp ut, sitt pent og vent p godbit. S vi har bomma litt p timingen her... Men vi ver og justerer. Det viktigste er trene positivt og ha en glad hund. Selv om kjkkenet er blitt rd zone.
Behov for aktivitet ker og behovet for svn minker.... Hun er veldig rolig og grei, men krever litt mer aktivisering. Jeg er veldig forsiktig med henne - hun fr fine turer, men passer godt p at ingen hunder leker for heftig med henne eller at hun kan skade seg p noe vis. Men - bekymringene har n senket seg! Kelsie halter. Veldig!
Bloggen som skulle handle om det ha rampetet valper og mange treningstips rundt dette, har forandret seg til bli en blogg full av bekymring. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men torsdag begynte hun dra p benet. Hun har vrt fri for alle lyter, s dette kom overraskende p meg. Jeg var i Danmark og hadde levert henne dagen fr og torsdag kom frtste bekymringsmelding fra hundepasser. Fredag var det verre og hun ville ikke tr p hyre bakben annet enn sporadisk. Det endte med veterinrbesk og ny runde med Metacam. Ingen diagnose ble gitt ; kanskje en strekk eller i verste fall; korsbndskade!
Da jeg kom hjem p sndag og fikk se henne, ble jeg kjempetrist! Hun trr kun sporadisk ned p bakbenet og for meg ser det ut som en typisk kosbndskade. Men jeg er n en gang skrudd sammen snn at det hender at mine bekymringer tar litt overhnd. Jeg tror mange ville kalle det krisemaksimering....
I dag; mandag, er det ikke noe bedre. Behov for tur m vike for lufting i bnd - kun for tisse og gjre fra seg rett utenfor dra. Ellers er det ro,ro,ro som gjelder. Derfor ble en telefon inn til Veiviseren. De ville gjerne ha henne inn p Veterinrhyskolen for full underskelse. Torsdag blir det Oslotur - ikke s koselig som sist med trening og tog-tur, men for en sjekk, rntgen, scanning og det som m til for finne ut hva som er feil.
Det er en gte hvordan hun har blitt s halt. Frem til onsdag var det ikke et eneste tegn p vonde bein. Jeg blir vel klokere etter besket p veterinrhyskolen p torsdag. Den beste beskjeden jeg kan f er at det kun er en liten vridning eller en strekk som bare trenger litt tid. Den verste orker jeg ikke tenke p. For det kan jo hende at Frerhundskolen ikke vil bruke penger p operere en liten valp som de ikke en gang vet om de skal bruke. Og en korsbndskade er ikke en billig operasjon. ARGH! Jeg blir helt spr av meg sjl! Snart 45 r og krisemaksimerer som en fjortis! Kelsie har ftt en plass i hjertet vrt og det er klart vi er redde for henne. Jeg krysser alt jeg har og hper at vi kan puste lettet ut p torsdag.
Ny blogg kommer p torsdag! Forhpentligvis en glad-blogg!

Bytur i Drammen!

Lille speil p veggen der, hvem er vakrest i landet her......


Kelsie synes nok det er seg.....

Kelsie er 12 uker og i dag brukte vi 1 1/2 time i Drammen. Miljtrening er i fokus og det ble gjort noen nye oppdagelser med tanke p hva som br trenes.... Hun gr veldig fint i bnd og er "kald i hodet". Det betyr at hun ikke reagerer sterkt og voldsomt p noe - er moderat i kontakt med hunder og mennesker og lett avlede og veilede. Men et par ting er satt p lista hvor det str "m trenes mye"....

1: se seg selv i vinduet.... Mange bygninger har vinduer som gr helt ned til bakken. Og det er helt umulig fortst at det ikke er en annen hund som gr ved siden av! S det ble en del frem og tilbake trening p Union. Det var nok mange som lurte p hvorfor vi vandret frem og tilbake, frem og tilbake - men mlet var vanne ut interessen og f noe belnne. Det gikk ikke s veldig lang tid fr hun valgte bedre lsninger enn leke med en vindus-hund. Men vi har et stykke igjen fr hun er overbevist om at vindus-hunder ikke finnes....

2: Duer p torget (antagelig fugler generelt): Her vknet fuglehunden! S da var det bare kjpe bolle, fre duene og innta plassene. Hver gang hun prvde jage, fikk hun et rolig nei. Men treningsfokuset var belnne at hun valgte la vre. S med klikkeren og godbiter (bedre godbiter neste gang!) gikk det ganske greit til slutt. Men - dette er nok en lenger vei g, s torget blir vr arene en stund fremover.


Bare se, men ikke rre.....

Det har mor s ofte sagt.... (er ikke lett da..)


Men gikk veldig bra til slutt :-)

Vi tok oss den frihet tusle inn p Magasinet i Drammen. Hun hadde p seg vest og jeg hadde "bevis" i lomma at dette skal bli en frerhund. Det tok ikke lang tid fr en Securitas-vakt stoppet oss. Det gikk egentlig veldig greit og vi fikk rd om ringe senterledelsen fr vi skulle inn trene. Og det gjr vi gjerne neste gang. Det er veldig viktig at vi blir tatt godt i mot og at hundene fr s masse miljtrening som mulig. Og det er vel s viktig at vi med hunder oppfrer oss s bra, at vi nskes velkommen i framtiden. Kelsie fikk mange til sukke henfrt - hun er jo bare nusselig der hun sitter i en litt for stor "dress" og viser alle at hun har planer om en viktig jobb i fremtiden.

Dagens beste kommentar kom fra en som gikk forbi akkurat i det jeg klikket med klikkeren for markere at hun jobbet bra og gjorde ting helt riktig! "Oi! Se p den hunden der a! Den har lrt seg klikke n den vil ha godteri!" Jeg skjnner at vi hundefolk driver med mye rart og at dette kan virke litt snodig for folk flest. Men vi synes det var en bra kommentar - og tenker vrt om at det mtte jo ha vrt himmelrike for en Labrador om dette var tilfelle!

Ellers gikk by-dagen vr med til litt sitt og bli, legge seg og ligge rolig, balansetrening - og endelig fikk jeg tatt bilder av treningen! Tusen takk Jarle; jeg legger ut noen skrytebilder og lar de tale for seg!

Kelsie er kjempesliten og sover godt. Hun har seng og teppe og alle mulighetr til ligge godt, men hennes faste og egenvalgte liggeplass er blant skoene i gangen... Hun fr bare sove og kose seg. For i morgen fylles huset med gjeste og bursdagsfeiring - og da str det nye utfordringer og nye muligheter for lring for tur!




Les mer i arkivet Mai 2013 April 2013 Mars 2013
hits